I boken «De magiske tankers år» skriver hun om livet og sorgen etter at ektemannen hennes gjennom 40 år, John Gregory Dunne, døde. Han fikk et massivt hjerteinfarkt og døde ved stuebordet i leiligheten deres på Manhattan i New York, der de akkurat hadde satt seg ned for å spise middag, 30. desember 2004.
Joan Didion skriver svært detaljert og hun skriver selv i boken at hun «prøver å huske alt slik det var», men det hun skildrer beholder likevel en avstand, hun er ikke personlig selv om hun forteller om viktige, personlige hendelser. Kanskje det rett og slett er hennes journalistiske skrivemåte?
Uansett, midt oppi sorgen over ektemannens brå død, må hun takle datterens alvorlige sykdom.
Fem dager før ektemannen døde, ble deres eneste datter innlagt på sykehus med det de først trodde var influensa, men som viste seg å være lungebetennelse og septisk sjokk. Hun var bevisstløs da faren døde, og Joan tar det vanskelige valget med å utsette gravleggelsen av ektemannen. Det tar tre måneder før datteren er frisk nok til å kunne være med i farens begravelse.
Joan Didions andre memoarbok «Blå kvelder», ble utgitt på norsk i 2012. Her skriver hun om sorgen over å miste datteren etter lang tids sykdom, men også tanker om aldring.
Hvis du vil låne noen av bøkene til Joan Didion, trykk her
Marthe
